 EUs
naboskapspolitikk
EUs forhold til Russland - klikk her
Etter utvidelsene har EU fått nye naboer. Det er viktig å hindre at det oppstår nye
konflikter mellom EU og nabo-områdene i sør og øst. Derfor ble en ny
naboskapspolitikk (European Neighbourhood Policy) laget. Denne har som mål
å knytte sterkere bånd mellom EU og disse områdene.
Formålet: Hensikten med naboskapspolitikken er at fordelene med
EU-utvidelsen (styrking av stabilitet, sikkerhet og velferd) også skal
komme de nye nabolandene til gode. Økonomisk, kulturelt og politisk
samarbeid vil forhindre at konflikter så lett oppstår mellom medlemmer
og ikke-medlemmer. Et mål for fremtiden er å inkludere disse områdene i
EUs indre marked og deltakelse i flere EU programmer.
Hvordan oppnå målene? Landene skal sammen med EU fastsette mål
for samarbeidet. Deretter vil de utvikle felles handlingsplaner for
hvert enkelt land for å oppnå disse målene. Handlingsplanene vil variere
i tråd med de ulike forholdene i landene med hensyn til geografi, den
politiske og økonomiske situasjonen og hvilke forbindelser partnerne
allerede har til EU. Utviklingen i partnerlandene vil bli overvåket
individuelt av et organ opprettet gjennom avtalen. Kommisjonen vil komme
med rapporter om landenes utvikling. Avtalen er dynamisk i den forstand,
at fremskritt vil lede til tettere samarbeid og integrasjon med EU.
Hvem er med i naboskapspolitikken? Opprinnelig var det meningen
at naboskapspolitikken skulle gjelde for EUs nærmeste naboer, d.v.s.
Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Moldova, Marokko, Palestina,
Tunisia og Ukraina. Men i 2004 ble den utvidet til og omfatte også Bulgaria,
Romania og Tyrkias naboland, med andre ord Armenia, Aserbajdsjan og
Georgia. Det vil ikke være mulig å etablere omfattende avtaler med
Hviterussland før landet gir opp det autoritære styret og holder frie valg.
Finansiering. For tiden blir naboskapspolitikken finansiert av
diverse programmer som
TACIS (for land i Øst og Russland) og
MEDA
(for landene som ligger sør for Middelhavet). For perioden 2000-2006 var
budsjettet på omtrent 5.3 milliarder euro for MEDA og 3.1 milliarder euro
for TACIS.
Les mer om EUs naboskapspolitikk:
http://ec.europa.eu/comm/world/enp/index_en.htm
 Russland
er EUs største nabo, forholdet mellom disse to er derfor meget viktig.
Russland inngår ikke i naboskapspolitikken men i 1997 inngikk Russland og
EU en Partnerskaps- og samarbeidsavtale som er gyldig i 10 år, altså til
2007. Da blir avtalen automatisk fornyet, med mindre en av partene trekker
seg.
Det blir avholdt to toppmøter i året og det er opprettet et permanent
partnerskapsråd. Ministre fra EU-land og fra Russland møtes etter behov i
dette rådet. Under et toppmøte i
St. Petersburg i 2003, ble det opprettet fire "fellesområder":
1. Økonomi: målet er å få et åpent og integrert marked mellom EU og
Russland.
2. Frihet, sikkerhet og rettferdighet: samarbeid mot terrorisme,
narkotikahandel og menneskehandel. Et annet (langsiktig) mål er å opprette
et visumfritt område, slik at russere og EU-innbyggere kan reise fritt
mellom disse landene.
3. Samarbeid om ekstern sikkerhet: her er det fire hovedområder:
samarbeid på den internasjonale scene, bekjempelse av terrorisme, jobbe mot
spredningen av masseødeleggelsesvåpen, krisestyring og beskyttelse av
sivile.
4. Forskning og utdanning: det blir lagt stor vekt på å skape et
større samarbeid innen felles forskningsområder. Når det gjelder utdanning
er det særlig betydningen av høyere utdanning.
Les mer om EUs forhold til Russland:
http://ec.europa.eu/comm/external_relations/russia/intro/index.htm
|
