Hva gjør EU?
Hva jobber EU med?
EUs medlemsland har gitt
EUs institusjoner oppgaver på en rekke områder. EU har også et eget
budsjett for å utføre oppgavene man blir enige om å utføre i
fellesskap. Her får du vite litt om de viktigste
politikkområdene i EU.
Det indre marked
 Det indre marked er et stort europeisk marked
hvor personer, varer, kapital og tjenester kan bevege seg fritt over
grensene, uten å møte forskjellsbehandling. EUs politikere
bestemmer reglene for dette markedet. EUs felles lovgivning for det
indre marked gjelder alt fra miljø, arbeidsliv, konkurranse og
likestilling til tekniske standarder.
Men, det felles markedet er
også et regulert marked. Det betyr blant annet at EU har regelverk for
hvordan dyr skal behandles under transport og for hvordan varer skal
merkes. EUs indre marked er også regulert med tanke på miljø,
arbeidsliv og like konkurransevilkår.
Klikk her
for å lese mer om hvorfor det er nødvendig med felles merking av
varer.
Til toppen
Miljøet kjenner ingen grenser
 I EU har man lenge samarbeidet om å løse
miljøutfordringene. Det er ingen tvil om at økt velstand gir økt
forbruk og mer transport, noe som igjen fører til mer søppel og mer
forurensing. Det indre marked er også med på å skape økt handel og
velstand, og utgjør dermed en utfordring med tanke på
konsekvensene for miljøet. Alle er tjent med at den økonomiske
utviklingen også er bærekraftig. Derfor forsøker EU landenes regjeringer,
politikere og innbyggere å finne svar på hvordan man kan skape et
mer miljøvennlig samfunn gjennom mer miljøvennlig produksjon,
forbruk og transport.
I EUs traktat heter det at miljøhensynet må
prege alt unionen driver med. Miljøkrav skal være en naturlig
del av alle samarbeidsområder, som transport, utvikling og landbruk.
EU er også en pådriver for miljøet i internasjonale sammenhenger,
for eksempel når det gjelder bekjempelse av klimaendringer.
Klikk her
for å se hvordan EU jobber med miljøsaker.
EU vedtar i tillegg en rekke felles bestemmelser
som skal beskytte miljøet. Disse bestemmelsene er forpliktende, og
hvis medlemsland ikke følger reglene kan Domstolen straffe
myndighetene med bøter. I 1999 fikk Hellas store dagbøter for dårlig
håndtering av farlig avfall på en søppelfylling, og i 2003 fikk
Spania millionbøter av EU fordi mange av innsjøene folk badet i
hadde for høyt innhold av helseskadelige stoffer.
Lenke til EUs miljøside for unge
Til toppen
Solidaritet over grenser: EUs regionalpolitikk
 Hva har kabelfergen på
Koster i Sverige til felles med den skotske jernbanen eller et
spansk boligprosjekt? At de er finansiert av EUs felleskasse for
regional utvikling, som skal bidra til et indre marked med muligheter
for alle.
Rundt en tredjedel av EUs
budsjett går til regional utvikling. Fra 2000 til 2006 satt
EU av nesten 1 800 milliarder kroner for å minske de
økonomiske forskjellene mellom regionene i EU. For de neste seks
årene, fra 2007 til 2013, har Europakommisjonen foreslått å bruke
omkring 2 683 milliarder kroner til utvikling og utjevning i
regionene. Pengene
går til alt fra oppstart av småbedrifter til å bygge jernbane og
veier.
Til toppen
EUs hjelp til
fattige land
 I dag lever én milliard mennesker i verden på under én
dollar dagen. 40 % av befolkningen i Asia og Afrika lever langt
under fattigdomsgrensen. 800 millioner mennesker i verden er
underernært, og 200 millioner av disse er barn. EU har tatt
konsekvensen av at verden fortsatt er delt mellom fattig og rik, og
at den rike delen av verden har et ansvar for å hjelpe fattigere
land. I tillegg til at EU-landene har egne bistandsprogrammer,
gir også EU som organisasjon bistand. Samlet kommer mer
enn 55 % av verdens bistand fra EU. EU jobber også med å inkludere u-land i
verdenshandel, blant annet gjennom
"everything but arms"-avtalen.
Til toppen
Landbruk
 EU har en felles landbrukspolitikk som skal gi
bøndene gode levekår, og forbrukerne matvarer av høy kvalitet
til rimelige priser. Landbruksoverføringer er en av de største
budsjettpostene for EU, og i 2007-13 skal EU bruke 34 % av budsjettet
på landbruk. EU har hatt en felles landbrukspolitikk i over 50 år, og
den har endret seg mange ganger underveis. De viktigste
målsettingene for dagens landbrukspolitikk er trygg mat, bevaring av
miljøet i landbruksdistriktene og valuta for pengene. EU satser
stadig mer på økologisk landbruk, som er veldig etterspurt i Europa.
Til toppen
Hvor mye koster EUs aktivitet?
 EUs aktiviteter
koster omtrent 1012 milliarder kroner (126.5 milliarder euro) i
2007.
Dette er omtrent på samme størrelse som det danske statsbudsjettet.
Det meste av disse pengene går til landbruk og regional utvikling i
EUs medlemsland. Gjennom midlene til regional utvikling bidrar EU
til en omfordeling av ressurser fra rike til fattigere regioner i
Europa. EU bruker også deler av budsjettet sitt på forbindelser med
land utenfor EU. Det meste av dette går til utviklingshjelp og
humanitær bistand. I tillegg bevilger EU penger til ungdom som vil
ut og reise.
Klikk her
for å se hvordan pengene fordeles (pdf)
Hvem er det
egentlig som betaler?
En stat får mye av pengene
sine fra skatteinntekter. Befolkningen i EU-landene betaler ikke
skatt direkte til EU. Derimot betaler landene en avgift for å få
være med i EU-samarbeidet. Det er rundt 1 % av landenes samlede
brutto nasjonal produkt (BNP). I tillegg har EU egne inntekter, som
består av tollavgifter og momsavgifter. Pengene som samles inn,
omfordeles deretter til ulike formål. Noen land, som Polen og
Portugal, får mer penger tilbake enn de betaler inn, mens land som
Tyskland og Sverige betaler mer inn til EUs budsjett enn de mottar
gjennom EU-overføringer. Noen land går omtrent ”i null”, som for
eksempel Danmark og Finland.
Til toppen
|
